søndag 22. mars 2015

DET VAR EN MØRK OG FROSTFULL NATT...



… og herrene i hagen og hunden var i ferd med å ta kvelden, lykkelig uvitende om kveldens temperaturfall.

Da med ett kom det et brøl fra kjøkkenet. Det var herr Rose som hadde kastet et blikk på termometeret og sett at krisen var et faktum. MINUS tre komma fire grader og de som skulle bli en av denne sommerens STORE høydepunkt, Allium Globemaster, var glemt å ta inn for natten!


Foto: Nelson Garden AS
Allium Globemaster - sommerens store høydepunkt og nattens klimaflyktning.

Herr Staude og hund prøvde begge å overbevise om at det SIKKERT ville gå bra og at en god varm seng var et mye bedre valg enn en vill jakt på frittstående stauder i en mørk og kald hage.

Men, herr Rose var allerede i kriseberedskapsmodus og ett ytterligere temperaturras på null komma fire grader, mens de diskuterte strategi, hjalp ikke.

”Det er stauder” sa herr Staude med all den eks småbruker/tidligere hagedyrker myndighet han orket en sen fredag kveld; ”De overlever!”

”DET er en halv formue i uklimatiserte drivhusdrevne Allium og andre blomstrende løk og stauder… i potter… på fri mark” repliserte herr Rose med all sin boklige kunnskap og akademiske tyngde. ”OG… de er vannet i dag. GRUNDIG! Trenger jeg si mer?!”

Herr Roses strategi om vill utrykning med blått blinkende halogenlys vant dermed, herr Hund sin yndlingsstrategi om å krype under dynen tapte!!

Et lite utvalg av klimaflyktningene som overnattet i garasjen.
Bilde tatt på det mørkeste under solformørkelsen.

Og med det bar det ut i mørke hagen med lommelykt. Krokusblomstene var stivfrosne hvite ballonger. Irisene så rynkete ut i kronbladene i lommelyktens kalde blå halogen lys.

Herr Staude prøvde seg med et par bevingede beroligende ord. Disse falt til marken som ryper i høstjakta da herr Rose så Globemasterne stå i de svarte jernurnene; SLAPPE dinglende blader på urnenes kant. IKKE videre beroligende på den allerede oppskakete herr Rose som så for seg massedød og rådyre re-innkjøp og budsjettsprekk
i greske dimensjoner.

Globemastere og alt som var av stauder og blomstrende løk i potter gikk i skytteltrafikk inn i garasjen fortere enn noen kunne si frostroser.
Og så var det, som det meste er med hager, bare å vente… og se… og håpe på det beste.

Akkurat det siste overlot herr Rose til herr Staude. Kan ikke ha en sånn krise og IKKE bekymre seg etterpå, vet du. DET må han jo forstå.

Og dagen etter, akkurat som herr Rose hadde forutsett i maksimum krise scenario nummer 666, våknet de to herrene og hund til… SNØ!

Iris i snø

Og da garasjedøren ble åpnet viste det seg at herr Staude hadde fått rett… igjen.

Klimaflyktninger - dagen derpå.

”Ser du – det gikk jo bra. Alle sammen friske og ranke” sa herr Staude lett triumferende og glad. Glad både for at alt hadde overlevd og at han DENNE gangen hadde fått overbevist herr Rose om stauders hardførhet og i hans øyne tilnærmet udødelighet.

Allium Gladiator og Allium Globemaster (foran)

”Ja, takk og lov; det gikk bra” repliserte herr Rose med et smil om munnen, ”men det var bare fordi vi gjorde som jeg sa”.

Så var det uavgjort… igjen.

Fritt etter virkeligheten – små epistler fra en hverdagshage

1 kommentar: