tirsdag 24. mars 2015

MAN TAGER HVA MAN HAGER......

Når det blåser på toppene – og det hadde det gjort forleden natt, med det resultat at 1 - en - Narcissus Tahiti hadde brukket.

Vel – da ønsker vi, herr Rose og herr Staude, den velkommen inn i varmen, og lager en liten kreasjon rundt den.

Narcissus 'Tahiti'

Hva kan man bruke i tillegg? Vel – man tager hva man hager. Dermed bar det ut på jakt etter, tja - hva er det egentlig å finne i slutten av mars?? 

Ååååå – store fine Thujahekken mot nabo, du glitrende Brabant – hva kan du avse til meg i dag? Jeg vaier i vinden men har alltid noe å gi, så ta det du trenger for å bli blid. Takk som byr sa herr Staude – og klippet av en liten gren. Må jo ikke skamfere den 5 meter høye hekken som vi er blitt så glad i. Du kan si den vokser med deg, og høye hekker skaper gode naboer.

Men kjedelig – en Narcissus og en gren av Thuja B. Blir ikke mye kreasjon av det.

Okei, hva annet har vi som vi kan fylle vasen med…… Oretrær – dere vakre og høye, kan dere forbarme dere over en amatørkreatør som trenger noe på sin vei. Ja – bare forsyn deg, vi er her for deg. Og så ble det nå slik at det ble et par små kvister av Oretreet også. Synes jo knapt at man har tatt noe der.

Begynner å ligne på noe nå kanskje – men vi trenger absolutt mer. På vandring passeres både eple- og morelltre, men de får stå i fred.

De som derimot må ofre seg er vår kjære fru Forsythia – (du gamle du gode du deilige gullbusk), som måtte gi fra seg to små kvister. Det er helt greit bare du ikke tar grenen med blomsterknoppen min på – vær så snill å la den stå, ba fru Forsythia. Det ønsket ble respektert.

Gullbusk - "fru Forsythia"


Som Karin Boye skriver: "Ja visst gör det ont när knoppar brister." Og med det i tanken så forsvant også to små grener fra Brudespireaen – men kun for å lette litt på smerten kjære deg.

Brudespirea - "søster Grefsheim"


Med hjelp fra våre venner i hagen, Narcissus Tahiti, bror Brabant, herr Alnus Glutinosa, Fru Forstyhia og søte søster Grefsheim så blir det vei i vellinga.


Miks oss sammen så skal vi glede deg. Som sagt så gjort – enklere og greiere kan det ikke bli. Og snipp snapp snute - så stod kreasjonen ute.


Narcissus Tahiti, bror Brabant, herr Alnus Glutinosa, Fru Forstyhia og søte søster Grefsheim samlet i en liten vase.

søndag 22. mars 2015

DET VAR EN MØRK OG FROSTFULL NATT...



… og herrene i hagen og hunden var i ferd med å ta kvelden, lykkelig uvitende om kveldens temperaturfall.

Da med ett kom det et brøl fra kjøkkenet. Det var herr Rose som hadde kastet et blikk på termometeret og sett at krisen var et faktum. MINUS tre komma fire grader og de som skulle bli en av denne sommerens STORE høydepunkt, Allium Globemaster, var glemt å ta inn for natten!


Foto: Nelson Garden AS
Allium Globemaster - sommerens store høydepunkt og nattens klimaflyktning.

Herr Staude og hund prøvde begge å overbevise om at det SIKKERT ville gå bra og at en god varm seng var et mye bedre valg enn en vill jakt på frittstående stauder i en mørk og kald hage.

Men, herr Rose var allerede i kriseberedskapsmodus og ett ytterligere temperaturras på null komma fire grader, mens de diskuterte strategi, hjalp ikke.

”Det er stauder” sa herr Staude med all den eks småbruker/tidligere hagedyrker myndighet han orket en sen fredag kveld; ”De overlever!”

”DET er en halv formue i uklimatiserte drivhusdrevne Allium og andre blomstrende løk og stauder… i potter… på fri mark” repliserte herr Rose med all sin boklige kunnskap og akademiske tyngde. ”OG… de er vannet i dag. GRUNDIG! Trenger jeg si mer?!”

Herr Roses strategi om vill utrykning med blått blinkende halogenlys vant dermed, herr Hund sin yndlingsstrategi om å krype under dynen tapte!!

Et lite utvalg av klimaflyktningene som overnattet i garasjen.
Bilde tatt på det mørkeste under solformørkelsen.

Og med det bar det ut i mørke hagen med lommelykt. Krokusblomstene var stivfrosne hvite ballonger. Irisene så rynkete ut i kronbladene i lommelyktens kalde blå halogen lys.

Herr Staude prøvde seg med et par bevingede beroligende ord. Disse falt til marken som ryper i høstjakta da herr Rose så Globemasterne stå i de svarte jernurnene; SLAPPE dinglende blader på urnenes kant. IKKE videre beroligende på den allerede oppskakete herr Rose som så for seg massedød og rådyre re-innkjøp og budsjettsprekk
i greske dimensjoner.

Globemastere og alt som var av stauder og blomstrende løk i potter gikk i skytteltrafikk inn i garasjen fortere enn noen kunne si frostroser.
Og så var det, som det meste er med hager, bare å vente… og se… og håpe på det beste.

Akkurat det siste overlot herr Rose til herr Staude. Kan ikke ha en sånn krise og IKKE bekymre seg etterpå, vet du. DET må han jo forstå.

Og dagen etter, akkurat som herr Rose hadde forutsett i maksimum krise scenario nummer 666, våknet de to herrene og hund til… SNØ!

Iris i snø

Og da garasjedøren ble åpnet viste det seg at herr Staude hadde fått rett… igjen.

Klimaflyktninger - dagen derpå.

”Ser du – det gikk jo bra. Alle sammen friske og ranke” sa herr Staude lett triumferende og glad. Glad både for at alt hadde overlevd og at han DENNE gangen hadde fått overbevist herr Rose om stauders hardførhet og i hans øyne tilnærmet udødelighet.

Allium Gladiator og Allium Globemaster (foran)

”Ja, takk og lov; det gikk bra” repliserte herr Rose med et smil om munnen, ”men det var bare fordi vi gjorde som jeg sa”.

Så var det uavgjort… igjen.

Fritt etter virkeligheten – små epistler fra en hverdagshage

onsdag 18. mars 2015

X-faktor - GRØNN og SVART

Sannelig ikke like lett å velge i kategorien GRØNN og SVART. Men, vi er da såpass gamle, at vi har lært av Ingrid Espelid Hovig - nå har vi juksa lite. Vel egentlig så har vi jo ikke det - vi har bare valgt å vise noen "uferdige" blomster - så det så.

Nyserot - Nigra. Vel helt svart er den jo ikke - men hadde den blitt fotografert i et annet lys - så skulle dere sett. Vi har nå uansett valgt å vise den frem her.



Så har vi de svarte tulipanene våre - BLACK Parrot. De er kjempeflotte å se på, så vi gleder oss til at de kommer på besøk i år igjen.



Og så tar vi en Ingrid Espelid Hovig på de tre neste bildene. Her ser vi en valmue i knopp. Det er noe sensuelt over disse knoppene som snart skal briste.



En god gammeldag rød peon er dette. Forsatt ung, men bare vent - senere i sesongen er blomstene store og dyp røde.



En tistel. Ganske fascinerende å se hvordan disse er skapt.



Dette er vel en av de mørkeste, og største Irisene vi har i hagen vår. Blir større enn to tennisballer, og fargen blir nok litt lysere enn du ser her.


Tilslutt en plante jeg ikke husker navnet på. Den har kommet med en hosta vi kjøpte på "bruktsalg" (les: Hagelags plantesalg), og gjemmer seg fortsatt i denne. Tror den heter noe med "Basun". Skulle det være noen som vet hva den heter blir vi glad for tilbakemelding.




Og det kommer vel ikke som noen bombe at det er nettopp den sjenerte frøken vi har sendt inn til X-faktor GRØNN og SVART, som arrangeres av Moseplassen.com

mandag 16. mars 2015

X-faktor - BLÅ

Dags for den blå utfordringen - og det blir jo ikke akkurat lettere å velge bilder.

Først ut er Ridderspore - Delphinium, med hvitt øye. En nydelig plante som vi skal ha flere av i hagen  vår.



Hortensiaen står nå der i all sin prakt. Valgte et nærbilde av denne slik at man også kan se de små blomstene før de vokser seg til.



Vi har noen små akeleier. De står og gjemmer seg ved Stormarikåpen, og vil helst være i fred. De er nok av den litt skye typen som ikke liker å vise seg frem.



Kinasøte - Gentiana. Denne har vi problemer med - da den ofte ender opp som sneglenes siste måltid.



Fjellflokk er absolutt en av de blå favorittene. Blomstrer lenge og dufter nydelig (kan minne litt om honning). Denne typen har vi flere steder i hagen.



Sist - men sannelig ikke minst. Perleblomster - Muscari. Finnes i et utvalg av blå nyanser. Her har vi valgt en som går fra lys blå til mørk. Og som blomsten ville sagt, hadde ikke den fotografen vært så treg, så hadde vi vært mye blåere.



Dette bildet av Perleblomst - Muscari har vi sendt inn til X-faktor BLÅ, som arrangeres av Moseplassen.com

søndag 15. mars 2015

X-faktor - RØD/ORANGE

Nok et dypdykk ned i fotoalbumet for å finne noen rød/orange blomster. Mange planter å velge mellom, og vi viser dere fem stykker her.


Orange Potentilla. Denne stauden kommer relativt tidlig hos oss, og lyser opp i bedet blant alle dagliljene. Den vokser godt og blir stadig større. Absolutt en favoritt.



Så har vi også en orange Azalea i vårt Rhododendron bed. Mener den bare heter Azalea Orange (men er ikke helt sikker på dette.



Her hadde vi lys rosa valmuer. Etter noen sesonger fant de vel ut at - skitt au, samme om vi farger oss eller ikke. De vil nok ha oss uansett - og gjett da - de står fortsatt der og blomster, år etter år.



Kokarde, som dessverre har hatt et kort liv i vår hage. Vi synes denne planten er nydelig, men den forsvinner hvert år. Kanskje vi må gjerde den inn så den ikke stikker avgårde fra oss?



Sist men ikke minst - tulipaner. Finnes jo i mange varianter av rød/orange. Her har vi tatt bilde av ei som ikke er så sjenert der hun står helt naken med bare støvbærerne.


Dette nærbildet av "tulipanus nudus" har vi sendt inn til X-faktor RØD/ORANGE, som arrangeres av Moseplassen.com

torsdag 12. mars 2015

X-faktor - HVIT

Like morsomt som gult. Man må ta seg tid til å se igjennom bilder, og nikke anerkjennende til hyggelig bekjentskaper man har hatt gjennom flere år. Når man på denne årstiden går ute i hagen - er det ikke fritt for at man lengter etter sol, varme og gamle bekjente.

Nedenfor vil du se noen av våre bekjente - som vil dukke opp hos oss til forskjellige tider dette året.

Hvit svibel er den av våre gamle bekjentskaper som kommer først. Vi ser den står i knopp allerede - og gleder oss veldig til den slår ut i full blomst igjen.





Vi har også en småblomstret klematis som dufter. Den blir 1,5 til 2 meter høy. Ikke veldig sterkduftene - men artig plante allikevel.




 Peon Festiva Maxima, en av de mange forskjellige typene vi har i vår hage.



Hvit dobbel akeleie. Denne døde ut for oss i bedet, men ifjor kom det et skudd. Vi håper på at den vil besøke oss med flere søsken i 2015.



Så var det prestekragene våre da. Denne tettvokste stauden er riktblomstrende og gir oss glede lenge.


Utifra de vi har vist dere har, har vi valgt bildet av prestekragene og sendt det inn til X-faktor HVIT, som arrangeres av Moseplassen.com

onsdag 11. mars 2015

VELKOMMEN


Hei - og velkommen til bloggen vår.

Moseplassen.com arrangerer konkurranse om hvilken blomst som har det lille X-tra.

Konkurransen er delt inn i seks innledende runder. Juryen ser etter skjønnhet og sjarme, og hvis det følger en god historie med bilde - ja, så lar juryen seg påvirke av det. Det er altså ikke en ren fotokonkurranse, da en god tekst også kan bidra til at det blir finaleplass. Det blir  plukket ut 5 bidrag fra hver innledende runde av Anne Havåg Holter-Hoving og Finn Schjøll.  Kommer man til finalen - da bestemmer folket!!

Dessverre så rakk vi ikke den rosa runden, så vi hopper rett inn på X-faktor GUL.

Vi har mange gule planter i hagen vår og kanskje litt vanskelig for å bestemme oss hvem vi skal velge som vårt bidrag.

Vi liker godt våre gule solhatter (Echinacea),



eller vår smørgule lilje (Lilium).



Peonen Coral Charm - kan sjarmere de fleste,



og Gullbusk (Forsythia) - gult i store mengder.



Gul svibel (Hyasint), denne forsvant fra bedet, men ser ut til kanskje å komme tilbake nå i 2015.


Gul Azalea lyser opp i vårt Rhododendronbed.



og Daglilje - Hemerocallis, som henger over hagemuren. Godt å ha noe å støtte seg til.



Og ikke minst en av våre gule favoritter i hagen - Ligularia Przewalskii. Valget var ikke enkelt - men vi gjorde som sommerfuglen og landet på denne.


Ligularia Przewalskii

Dette bildet har vi sendt inn til X-faktor GUL, som arrangeres av Moseplassen.com. Vi valgte dette da vi er veldig glad i denne planten, Ligularia Przewalskii.